Er du nysgjerrig på kva klatring er for noko? Tenker tilbake på barnedagar i høge trær med kitling i magen?
Nokre ser på klatrarar som hardhausar og spaningssøkjarar. Dei finnast vel óg. Men dei fleste av oss er heilt vanlege barn, ungdommar og leikne vaksne. Me var nysgjerrige på sporten og nærma oss med sommarfuglar i magen og yr glede: får eg det til, mon tru?
Mange av oss har framleis barnedagane sin iver med oss når me tek på oss klatreutstyret og klyv opp i høgda. Me leikar oss i inneveggar og bratte fjellsider med vind og sol i håret. Får liksom aldri nok.
Det er ei sjeldan oppleving som vaksen å finne att denne kilinga i magen etter å prøva seg på å komma seg opp! Ungar med 1000 maur i beina, hengslete ungdommar som anten diggar eller kanskje ikkje i det heile kjenner seg heime i lagidrett, vaksne med kontorrygg, studentar, høge & låge. Alle vert me utfordra av veggen: vinn me over han i dag?
Det er gøy og spanande å klatra. Utviklande, både fysisk og mentalt. For det handlar ikkje om å ha store musklar, sjølv om dei kjem godt med.
Det handlar om kombinasjonen av kreftar, viljestyrke, balanse, ro, tillit til den som sikrar deg og koordinasjon av rørsle. Det handlar om å ikkje gje seg og å kjenne etter korleis øving gjev meistring. Meistring som gjev sjølvtillit og som gjer at ein vågar å prøva seg på noko nytt i veggen som ein ikkje trudde ein ville våga å prøva seg på. Såleis gjev klatringa verdifull meistringskompetanse som du kan nytta i livet elles.


Tryggleik
Det er ikkje nokon vits i å underkommunisera at klatring kan vere farleg.
Klatring er potensielt farlig, derfor er fokus på sikkerhet viktig.
Taulaget eller sikringskjeda, det vil seie sikringsforbindelsen mellom klatrarane med klatresele, åttetalsknuten, tauet og sikringspunkt i veggen/fjellet, må fungera 100%. Dette krev kunnskap om metodar og utstyr frå begge partar. Begge er avhengige av kvarandre.
Klatraren må kommunisera tydeleg til sikrar slik sikrar veit kva klatrar gjer eller kjem til å gjera. Klatrar må samstundes klatra trygt slik at eit fall kan sikrast med god margin.
Sikrar må fokusera 100% på klatrar sine rørsler, følja med og forutsjå kva som kan skje i ruta (vegen i veggen) som klatrar forsøker å klatra. Slik kan sikrar avverga fall som i verste fall kan gje ulykker.
Fall skjer heile tida i klatring. Fall må skje for at klatrar skal læra seg til å meistra nye ruter. Men sikre fall avhenger av at sikringskjeda fungerar. Sikre fall krev 100% merksemd frå sikrar og god og tydeleg kommunikasjon mellom dei to.
Sikkerhet i STOKK
Dei aller fleste ulykker på innandørs klatreanlegg er knytt til klatrarane sitt sikringsarbeid- og forståing. Som oftast er manglande kameratsjekk, dårlig kommunikasjon mellom sikrar og klatrar eller svakt sikringshåndverk grunnen til ulykker.
For å redusera ulykker og for å forebygga skader har Norges klatreforbund (NKF) innført ei landsdekkande ordning med Bratt kort. For å få kortet skal klatraren demonstrera over tid eller syna gjennom ei prøve at han eller ho har det naudsynte minimum av kunnskap og sikringsdugleik som skal til for å opptre sikkert på innevegg.
Norges Klatreforbund har informative nettsider om sikkerhet.